1. The page is not available in english
    English homepage

Slik skal allergenene merkes

Matvarer med ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner skal alltid merkes. Her får du vite hvilke allergener det gjelder og hvordan de skal merkes.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. De 14 allergenene som alltid skal merkes
  2. Merkingen av allergener skal være tydelig
  3. Merking av ferdigpakket mat
  4. Merking av ikke-ferdigpakket mat
  5. Merking av "kan inneholde spor av"
  6. Merking av glutenfrie produkter

Mangelfull merking av allergener kan medføre risiko for en allergiker. De med matvareallergi må derfor unngå å spise matvarer som inneholder ingredienser de ikke tåler. De må kunne stole på ingredienslisten. 

For at de som er allergiske skal finne ut om maten inneholder ingredienser de ikke kan spise, skal de 14 vanligste allergifremkallende ingrediensene (allergener) alltid merkes dersom de inngår i et produkt eller en rett. Dette gjelder både ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat som omsettes. 

Avklaring om allergenmerking (eur-lex.europa.eu) (PDF

Veiledning på flere språk (eur-lex.europa.eu)

FoodDrinkEurope (FDE) har laget en veileder til produsenter av matvarer:

Guidance on Food Allergen Management for Food Manufacturers Version 2 (fooddrinkeurope.eu)

På denne siden finner du hvilke allergener som skal merkes og hvilke krav som gjelder for ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat. 

De 14 allergenene som alltid skal merkes

Det er 14 kategorier ingredienser som alltid skal angis i merkingen når de brukes i en matvare. Nedenfor finner du eksempler på matvarer som inneholder allergener. 

  • Kornslag som inneholder gluten: Dette inkluderer hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende Disse kornslagene finner du ofte i mat som inneholder mel, slik som krutonger, brød og bakervarer, kaker, couscous, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, sauser og supper. Kornslaget skal angis i merkingen, men det er opp til produsenten om "gluten" angis i tillegg. 
  • Skalldyr: Dette inkluderer krabbe, hummer, reker, krill, kreps og scampi o.l. Skalldyr finner du ofte i salater. Disse ingrediensene kan også finnes i skalldyr- og fiskeretter, i wokretter, sauser og lignende til bruk i asiatiske og orientalske retter. 
  • Egg: Egg finner du ofte i kaker, majones, sufflé, pasta, paier, noen kjøttprodukter, sauser, desserter og matvarer som er penslet med egg. 
  • Fisk: Fisk finner du ofte i skalldyr og fiskeretter, leverpostei, salatdressinger, tapenade, buljong og i Worcestersaus.
  • Peanøtter: Peanøtter finner du ofte i kjeks, kaker, desserter, sjokolader, iskrem, peanøttolje, peanøttsmør, asiatiske og orientalske retter. 
  • Soya: Soya finner du i tofu, miso, tempeh, soyasaus, soyadrikker og soyamel o.l. Soya brukes også i noen desserter, iskrem, kjøtt- og fiskeprodukter, sauser, supper og vegetarprodukter. 
  • Melk: Melk finner du i smør, ost, fløte, iskrem, desserter, melkepulver, yoghurt, bakverk, supper og sauser o.l. Noen matvarer er penslet med melk. 
  • Nøtter: Dette inkluderer mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, pistasienøtter, paranøtter og macadamianøtter. Du finner ofte nøtter i brød, kjeks, småkaker, desserter, iskrem, sjokolade, marsipan, nøtteoljer og sauser. Ulike typer nøtter brukes i asiatiske og orientalske retter. Type nøtt skal angis i merkingen.
  • Selleri: Dette inkluderer stangselleri (stilkselleri), samt blader, frø og rot (knoll) av selleriplanten. Selleri finner du ofte i krydder og krydderblandinger, salater, noen bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, supper, dressinger og buljong. 
  • Sennep: Dette inkluderer sennep, sennepspulver og sennepsfrø. Du finner ofte sennep i bearbeidede kjøttprodukter, curryretter, marinader, salatdressinger, sauser og supper. 
  • Sesamfrø: Sesamfrø finner ofte du i brød, vegetarretter, godteri, knekkebrød, kjeks, hummus, sesamolje, sesammel og tahini (sesampasta). 
  • Svoveldioksid og sulfitter: Sulfitt brukes ofte til konservering av frukt og grønnsaker (inklusive tomat), og i noen kjøttprodukter, så vel som i brus, juice, vin og øl. 
  • Lupin: Dette inkluderer lupinfrø og lupinmel, og kan finnes i noen typer brød, bakervarer, mel, vegetarprodukter og pasta. 
  • Bløtdyr: Dette inkluderer muslinger, snegler, blekksprut, blåskjell, kamskjell, østers, hjerteskjell, kråkeboller, akkar, kalamari og sjøsnegler o.l. Du finner ofte bløtdyr som en ingrediens i fiske- og skalldyrkraft, i supper, marinader, sauser og i fisk- og Sjømatkrydder. 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Vedlegg II
Stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser
► M2
  1. 1.
    Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete (f.eks. spelt og khorasanhvete), rug, bygg, havre eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt:
    ◄ M2
    1. a.
      glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose,1
    2. b.
      maltdekstriner framstilt av hvete,1
    3. c.
      glukosesiruper framstilt av bygg,
    4. d.
      kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  2. 2.
    Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
  3. 3.
    Egg og produkter framstilt av egg.
  4. 4.
    Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
    1. a.
      fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater,
    2. b.
      fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
  5. 5.
    Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
  6. 6.
    Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
    1. a.
      raffinert soyaolje og -fett,1
    2. b.
      naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
    3. c.
      fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
    4. d.
      fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
  7. 7.
    Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt
    1. a.
      myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol,
    2. b.
      laktitol.
  8. 8.
    Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  9. 9.
    Selleri og produkter framstilt av selleri.
    ►M4
  10. 10.
    Sennep og produkter fremstilt av sennep, med unntak av behensyre med en renhet på minst 85 % som er oppnådd etter to destillasjonstrinn, og som brukes til framstilling av emulgatorene E 470a, E 471 og E 477.
    ◄M4
  11. 11.
    Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
  12. 12.
    Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger.
  13. 13.
    Lupin og produkter framstilt av lupin.
  14. 14.
    Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.
1 Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som Myndigheten har fastsatt for produktet de stammer fra.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Merkingen av allergener skal være tydelig

Her er noen eksempler på hvordan du merker tydelig.

 

  • Ordet «nøtter» er for lite spesifikt. I ingredienslisten skal hvert enkelt nøtteslag angis, for eksempel hasselnøtt. 
  • Utenlandske uttrykk som for eksempel «tahini» eller «couscous» kan ikke brukes uten en tydelig angivelse av allergenet. 
  • Tilsetningsstoffer skal merkes med en klar angivelse av ingrediensen den er framstilt av, for eksempel E 322 (soyalecitin). 
  • Glutenholdig korn skal angis med betegnelsen på kornslaget, som for eksempel i hvetemel og rugmel. Det er ikke nødvendig å skrive «glutenholdig korn» i tillegg. 
  • Dersom en ingrediens er framstilt av en allergen råvare, skal denne ingrediensen fremgå i merkingen både med sin betegnelse og hvilken råvare den er framstilt fra, f.eks. kaseinhydrolysat (melk). 
  • Når det gjelder unntaket for fett eller olje fra soya er det bare raffinert soyaolje og raffinert soyafett, som ikke anses som en allergen ingrediens. 

Merking av ferdigpakket mat

Jobber du med produksjon eller import av mat, er det viktig at allergene er fremhevet i ingredienslisten. Med ferdigpakket mat mener vi at emballasjen dekker maten. 

Allergenene skal være framhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet skrift, kursiv skrift eller understreket skrift, slik at de blir mer synlige. Merkingen av allergener skal skille seg vesentlig ut fra andre opplysninger i ingredienslisten. 

Eksempel på en ingrediensliste hvor allergener er framhevet. Brød:

Skjermbilde 2022-04-06 kl. 09.56.09.png

Flere eksempler på riktig merking 

Alternativ 1: Allergenet er framhevet i selve betegnelsen på ingrediensen soya i kyllinggryte: 

Ingredienser: Løk, paprika, SOYAPROTEINEKSTRAKT, potetstivelse, (…) 

Alternativ 2: Allergenet er angitt rett etter betegnelsen på ingrediensen soya i kyllinggryte: 

Ingredienser: Løk, paprika, proteinekstrakt (SOYA), potetstivelse, (…) 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 21
Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser
1. Uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), oppfylle følgende krav:
  1. a.
    De skal angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1, med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og
  2. b.
    betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, skal framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge.
Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II.
Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene.
Angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet.
2. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og tekniske kunnskap skal Kommisjonen på nytt systematisk undersøke og om nødvendig ajourføre listen i vedlegg II ved hjelp av delegerte rettsakter, i samsvar med artikkel 51.
Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Merking av ikke-ferdigpakket mat

Merkingen skal enkelt leses av kundene uten at de må spørre betjeningen.

Lager eller selger du mat som ikke er ferdigpakket, for eksempel over disk, i restaurant, i kantine og ved catering er følgende viktig: 

Kundene skal kunne lese informasjonen uten å måtte spørre betjeningen. Opplysningene kan, for eksempel gis i menyen, på et skilt, på skjerm eller en plakat. 

Eksempler på allergener gitt på en tavle 

MENY 

Smørbrød med spekeskinke 
Inneholder: egg, hvete, soya og melk 

Salat Tuna 
Inneholder: fisk, selleri og sennep 

Couscous med kylling 
Inneholder: hvete og selleri 

Bakeriutsalg, kafeer, bensinstasjoner, kantiner, markeder, ferskvaredisker og lignende

Kundene skal direkte og enkelt kunne finne de korrekte og konkrete opplysningene for det aktuelle produktet. 

  • Skriftlige opplysninger om allergener kan gis på en lapp eller et skilt plassert ved den enkelte matvare, for eksempel påsmurte bagetter, wraps og bakervarer i disken eller på hyllen. 
  • Enkelte velger å plassere et skilt sentralt i lokalet med informasjon om at kunden kan finne allergenopplysningene i en perm eller lignende. Skriftlige opplysninger om at produktene inneholder allergener bør da også finnes ved de aktuelle matvarene. 
  • Gis allergenopplysningene samlet i en perm, må dere ha helt klare og entydige navn ved hver enkelt matvare, slik at forbrukeren kan knytte matvaren til opplysningene i permen. 
  • Formidling av opplysningene på nettbrett eller ved hjelp av andre elektroniske løsninger kan være en løsning i noen tilfeller. 

Restauranter 

I restauranter og i andre spisesteder hvor gjestene sitter ved bord og bestiller vises det til informasjonen for restauranter, kantiner og hoteller.

Se mer informasjon om allergener for ikke ferdigpakket mat (PDF)

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 44
Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket
1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  1. a.
    er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk,
  2. b.
    er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis.
2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes.
3. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Merking av "kan inneholde spor av"

En del matvarer merkes med "kan inneholde spor av" etterfulgt av en eller flere ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner. Slik advarselsmerking skal bare benyttes etter at dere har gjort en grundig vurdering av om denne typen merking er nødvendig.

Merking med informasjon om allergener gir verdifull og nyttig informasjon til forbrukerne. Hensikten med denne typen advarselsmerking er å informere forbruker om at produktet kan inneholde allergener, selv om disse ikke inngår som en ingrediens. 

En slik merking kan gi allergikere viktig informasjon om produktet, men den kan også være med på å legge unødige begrensninger på matvareutvalget for dem det gjelder. 

Det kan være vanskelig for forbrukerne å vurdere den reelle risikoen ved å spise produkter som er merket på denne måten. Dette skyldes blant annet at det ikke er gitt en grense for hva et spor er. Det utilsiktede innholdet av allergener kan forekomme sporadisk, eller på en mer jevnlig basis, noe som gjør at produktet kan tåles helt fint i de fleste av tilfellene, men ikke alltid. 

Det er ingen krav i regelverket om at slik advarselsmerking skal brukes, og det vil derfor bli sett på som en form for frivillig advarselsmerking. 

Det er viktig at spormerking kun brukes der det er en grunn for det, og etter at dere har, så langt det er mulig, gjennomført tiltak for å hindre en utilsiktet forekomst av disse stoffene i matvarene/produktene. 

Vurdering av farer 

Virksomhetene er ansvarlig for å vurdere en eventuell fare ved de ingrediensene de har i sin virksomhet og som kan gi allergiske reaksjoner. Dette gjelder i alle ledd i produksjonskjeden – fra råvarer til ferdig produkt. Det er viktig å ha god styring med alle punkter. 

Punkter det kan være relevant å vurdere, for å holde oversikt over ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner i en virksomhet, kan være: 

  • innkjøp og kontroll av råvarer 
  • lagring 
  • soneinndeling 
  • personlig hygiene 
  • orden og renhold 
  • ventilasjon 
  • opplæring 

Følges de generelle kravene i næringsmiddelhygieneforskriften og kravene til internkontroll, vil dette ofte redusere, eller eliminere, muligheten for utilsiktet forekomst av ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner i virksomheten. 

Les mer om Internkontroll

Merking av glutenfrie produkter

Glutenfrie matvarer er beregnet til personer med cøliaki eller hveteallergi. Matvarene merket med «glutenfri» og «svært lavt gluteninnhold» skal derfor oppfylle en rekke krav.

Gluten er et protein som finnes i kornslagene hvete (alle arter av Triticum), rug, bygg, havre, spelt, emmer og enkorn. Gluten har avgjørende betydning for melets kvalitet og bakeegenskaper. Det fungerer som «lim» i deigene og gjør deigen sammenhengende og formbar. Dessuten holder gluten gassen gjæren produserer inne i deigen sånn at baksten blir luftigere.

Noen personer kan bli syke når de spiser korn som inneholder gluten. Årsaken kan være hveteallergi eller cøliaki (glutenintoleranse). Hveteallergi og cøliaki kan behandles med et glutenfritt kosthold.

Les mer om forskjellen på hveteallergi og cøliaki (naaf.no)

Opplysninger om gluten i næringsmidler

Personer med glutenintoleranse kan tåle små mengder gluten i varierende grad og innenfor visse grenser.

For at forbrukerne skal kunne finne næringsmidler på markedet som er tilpasset deres behov og grad av følsomhet, er det viktig at de forskjellige produktene har passende merking, slik at personer med glutenintoleranse kan bruke disse produktene riktig.

Det er frivillig å merke et produkt med «glutenfritt» eller «svært lavt gluteninnhold».

Dersom du velger å merke ditt produkt som glutenfritt, må produktet oppfylle krav i regelverket.

Angivelsen «glutenfri» kan brukes bare dersom næringsmiddelet som selges til sluttforbrukeren, har et gluteninnhold på høyst 20 mg/kg.

Angivelsen «svært lavt gluteninnhold» kan brukes bare dersom næringsmiddelet, som består av eller inneholder én eller flere ingredienser framstilt av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger av disse, og som er særlig bearbeidet for å redusere gluteninnholdet, har et gluteninnhold på høyst 100 mg/kg i det næringsmiddelet som selges til sluttforbrukeren. Eksempel på særlig bearbeidet matvare kan være brød fremstilt av mel hvor innholdet av gluten er fjernet i produksjonsprosessen.

Kan maksimalt inneholdeKategorierKan merkes med
20 mg gluten pr. kg

Produkter som er naturlig fri for gluten og produkter som er gjort glutenfrie (særlig bearbeidete)

Glutenfri
20 mg gluten pr. kg

Vanlige matvarer som kan merkes glutenfrie og enkelte produkter for særskilte grupper som kan merkes glutenfrie

Glutenfri
100 mg pr. kgProdukter som er gjort glutenfrie (særlig bearbeidete)Svært lavt gluteninnhold

Det er gjennomføringsforordning (EU) nr. 828/2014 (glutenforordningen) som stiller krav til opplysninger til forbrukere om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.

Merkingen skal ikke villede forbruker

Ved merking av næringsmidler skal også de allmenne vilkårene om god opplysningspraksis fastsatt i forordning (EU) nr. 1169/2011, være oppfylt.

Det betyr at merkingen ikke skal villede forbruker om produktets egenskaper eller sammensetning. Det skal for eksempel ikke gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler faktisk har de samme egenskapene.

Det er derfor ikke tillatt å markedsføre matvarer som «glutenfrie» dersom de vanligvis ikke inneholder gluten.

For eksempel: Melk er naturlig uten gluten og kan derfor ikke markedsføres som «glutenfri».

Se også begrunnelsen i klagesaken om merking av fiskekaker med "glutenfri".

Merking av glutenholdig korn som ingrediens

Det er 14 allergener som alltid skal angis i merkingen når de brukes i en matvare. Dette gjelder både ikke-ferdigpakket mat som du f.eks. spiser på restaurant, og ferdigpakket mat som selges i butikker.

Les mer om hvordan allergener skal merkes

Kornslag som inneholder gluten, er en av de 14 kategoriene som alltid skal framheves i ingredienslisten. Dette inkluderer hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende. 

Selv om produktet inneholder mindre enn 20 mg/kg gluten og er merket som «glutenfritt», skal glutenholdig korn alltid fremheves i ingredienslisten eller menyen.

For eksempel: Ingredienser: rismel, potetmel, bulgurhvete, sukker, salt.

Det er ikke tillatt å kun skrive «gluten» i ingredienslisten. Korrekt merking gir allergikere viktig informasjon om produktet. En som har hveteallergi, kan fint tåle andre kornsorter og må derfor få informasjon om dette i ingredienslisten for å foreta et valg. Merking med kun «gluten» kan være med på å legge unødige begrensninger på matvareutvalget for dem det gjelder. 

Informasjon om allergenet skal ikke gjentas andre steder på emballasjen enn i ingredienslisten, da forbruker skal kunne finne all relevant informasjon om ingrediensene der.

Glutenfri havre

Havre inneholder ikke gluten, men det er et problem at havre kan bli forurenset med hvete, rug eller bygg i forbindelse med innhøsting, transport, lagring og bearbeiding av korn.

Havre er derfor en av de 14 obligatoriske allergenene som skal angis i merkingen når de brukes i en matvare.

For at havre skal kalles «glutenfri», må den ha vært produsert, tilberedt og/eller bearbeidet på en måte som unngår forurensning med hvete, rug, bygg eller deres krysningsvarianter, og gluteninnholdet i slik havre må ikke overstige 20 mg/kg.

Der glutenfri havre brukes som ingrediens i en matvare, kan den angis som "havre" eller "glutenfri havre" i ingredienslisten. I begge tilfeller må "havre" fremheves siden den anses som et allergen.

Som bestepraksis bør næringsmiddelbedrifter inkludere et notat til forbrukere som forklarer at selv om havren er til stede og fremhevet, er den glutenfri på grunn av måten den produseres, tilberedes og behandles på.

For eksempel: 

Ingredienser: Rismel, potetmel, havre*, sukker, salt, krydder

* Havre brukt i dette produktet er glutenfri og er spesielt produsert, tilberedt og behandlet på en måte for å unngå forurensning av korn som inneholder gluten.

eller

Ingredienser: Rismel, potetmel, glutenfri havre*, sukker, salt, krydder

* Havre brukt i dette produktet er glutenfri og er spesialprodusert, tilberedt og behandlet på en måte for å unngå forurensning av korn som inneholder gluten.

Analyse av gluten i matvarer

Codex Alimentarius har utviklet en internasjonal standard (fao.org, PDF) for matvarer for særskilte grupper av forbrukere som ikke tåler gluten

Standarden gir retningslinjer for analyse av gluteninnhold i matvarer. Gluten måles ve​​d hjelp av en enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA) R5 Mendez-metode.

Vær oppmerksom på at standardmetoden, den såkalte "sandwich ELISA", ikke er egnet til hydrolyserte produkter.

Se mer informasjon om glutenfrie produkter.

Regelverk
  1. Glutenforordningen
  2. Matinformasjonsforskriften

Glutenforordningen

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 828/2014
av 30. juli 2014
om krav til opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i
næringsmidler
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne,1 særlig artikkel 36 nr. 3 bokstav d), og
ut fra følgende betraktninger:
  1. 1.
    Personer med cøliaki lider av kronisk glutenintoleranse. Det er vitenskapelig påvist at hvete (dvs. alle arter av Triticum, som f.eks. durumhvete, spelthvete og khorasanhvete), rug og bygg er korn som inneholder gluten. Glutenet i disse kornslagene kan ha helseskadelige virkninger for personer med glutenintoleranse, og de bør derfor unngå å spise dem.
  2. 2.
    Opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler bør hjelpe personer med glutenintoleranse å gjenkjenne og velge et variert kosthold når de spiser i eller utenfor hjemmet.
  3. 3.
    Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 41/20092 fastsettes harmoniserte bestemmelser om opplysninger som gis til forbrukerne om fravær («glutenfri») eller redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten i næringsmidler. Bestemmelsene i nevnte forordning bygger på vitenskapelige data og sikrer at forbrukerne ikke blir villedet eller forvirret av innbyrdes avvikende opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.
  4. 4.
    I forbindelse med revisjonen av regelverket for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov oppheves forordning (EF) nr. 41/2009 ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/20133 med virkning fra 20. juli 2016. Det bør sikres at opplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler også etter nevnte dato er basert på relevante vitenskapelige data og ikke er innbyrdes avvikende på en slik måte at de kan villede eller forvirre forbrukerne, i samsvar med kravene fastsatt i artikkel 36 nr. 2 i forordning (EU) nr. 1169/2011. Det er derfor nødvendig å opprettholde ensartede vilkår i Unionen for anvendelsen av disse kravene på næringsmiddelopplysninger som driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gir om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, og vilkårene bør være basert på forordning (EF) nr. 41/2009.
  5. 5.
    Visse næringsmidler er særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller for å erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie. Andre næringsmidler er framstilt utelukkende av ingredienser som er naturlig glutenfrie.
  6. 6.
    Fjerning av gluten fra glutenholdig korn er forbundet med betydelige tekniske vanskeligheter og kostnader, og det er derfor vanskelig å framstille fullstendig glutenfrie næringsmidler av slikt korn. Følgelig kan mange næringsmidler på markedet som er særlig bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, inneholde små restmengder av gluten.
  7. 7.
    De fleste personer med glutenintoleranse kan spise havre uten at det har helseskadelige virkninger. Dette spørsmålet blir for tiden gransket i det vitenskapelige miljøet. Det er imidlertid et stort problem at havre kan bli forurenset med hvete, rug eller bygg i forbindelse med innhøsting, transport, lagring og bearbeiding av korn. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak bør derfor ta hensyn til risikoen for glutenforurensing av produkter som inneholder havre, i de relevante opplysningene som de skal merke disse næringsmidlene med.
  8. 8.
    Personer med glutenintoleranse kan tåle små mengder gluten i varierende grad og innenfor visse grenser. For at forbrukerne skal kunne finne forskjellige næringsmidler på markedet som er tilpasset deres behov og grad av følsomhet, bør det finnes et utvalg av produkter med et gluteninnhold som er lavt, og som varierer innenfor disse grensene. Det er imidlertid viktig at de forskjellige produktene har passende merking, slik at personer med glutenintoleranse kan bruke disse produktene riktig, og at medlemsstatene gjennomfører opplysningskampanjer om dette.
  9. 9.
    Et næringsmiddel som er særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller for å erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie, bør kunne merkes med en angivelse av enten fravær («glutenfri») eller redusert forekomst («svært lavt gluteninnhold») av gluten, i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne forordning. Dette næringsmiddelet bør også kunne merkes med en opplysning til forbrukerne om at det er særlig sammensatt for personer med glutenintoleranse.
  10. 10.
    Dessuten bør et næringsmiddel som inneholder ingredienser som er naturlig glutenfrie, kunne merkes med en opplysning om at det er glutenfritt i samsvar med bestemmelsene fastsatt i denne forordning, og forutsatt at de allmenne vilkårene om god opplysningspraksis fastsatt i forordning (EU) nr. 1169/2011 er oppfylt. Næringsmiddelopplysninger bør først og fremst ikke være villedende ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler faktisk har de samme egenskapene.
  11. 11.
    I henhold til kommisjonsdirektiv 2006/141/EF4 er det forbudt å bruke glutenholdige ingredienser ved framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. Derfor bør bruken av angivelsen «svært lavt gluteninnhold» eller «glutenfri» i merkingen av slike produkter forbys, ettersom disse angivelsene i henhold til denne forordning brukes for å angi et gluteninnhold på henholdsvis høyst 100 mg/kg og 20 mg/kg.
  12. 12.
    Det bør i denne forordning tas behørig hensyn til Codex-standarden for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov for personer med glutenintoleranse.5
  13. 13.
    Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen –
1 EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18.
2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 av 20. januar 2009 om sammensetning og merking av næringsmidler som er egnet for personer med glutenintoleranse (EUT L 16 av 21.1.2009, s. 3).
4 Kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og om endring av direktiv 1999/21/EF (EUT L 401 av 30.12.2006, s. 1).
5 CODEX STAN 118–1979.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde og formål
Denne forordning får anvendelse på opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med:
  1. a.
    «gluten» en proteinfraksjon av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger og derivater av disse som visse personer ikke tåler, og som er uløselige i vann og i 0,5 M natriumkloridløsning,
  2. b.
    «hvete» alle arter av Triticum.
Artikkel 3
Opplysninger til forbrukerne
1. Når det gis opplysninger til forbrukerne om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler, skal disse opplysningene utelukkende gis i form av de angivelsene og i samsvar med de vilkårene som er fastsatt i vedlegget.
2. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «egnet for personer med glutenintoleranse» eller «egnet for personer med cøliaki».
3. Næringsmiddelopplysningene nevnt i nr. 1 kan ledsages av angivelsen «særlig sammensatt for personer med glutenintoleranse» eller «særlig sammensatt for personer med cøliaki» dersom næringsmiddelet er særlig framstilt, bearbeidet og/eller tilberedt for å
  1. a.
    redusere gluteninnholdet i én eller flere av de glutenholdige ingrediensene, eller
  2. b.
    erstatte de glutenholdige ingrediensene med andre ingredienser som er naturlig glutenfrie.
Artikkel 4
Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger
Næringsmiddelopplysninger om fravær eller redusert forekomst av gluten i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger som definert i direktiv 2006/141/EF er forbudt.
Artikkel 5
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 20. juli 2016.
Utferdiget i Brussel, 30. juli 2014
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
VEDLEGG
Tillatte angivelser av fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler og vilkår for bruken av angivelsene
  • A.Allmenne krav
  • GLUTENFRI
    Angivelsen «glutenfri» kan brukes bare dersom næringsmiddelet som selges til sluttforbrukeren, har et gluteninnhold på høyst 20 mg/kg.
  • SVÆRT LAVT GLUTENINNHOLD
    Angivelsen «svært lavt gluteninnhold» kan brukes bare dersom næringsmiddelet, som består av eller inneholder én eller flere ingredienser framstilt av hvete, rug, bygg, havre eller krysninger av disse, og som er særlig bearbeidet for å redusere gluteninnholdet, har et gluteninnhold på høyst 100 mg/kg i det næringsmiddelet som selges til sluttforbrukeren.
  • B.Ytterligere krav til næringsmidler som inneholder havre
    Havre i et næringsmiddel som betegnes som glutenfritt, eller som har et svært lavt gluteninnhold, skal være særlig framstilt, tilberedt og/eller bearbeidet for å unngå forurensning med hvete, rug, bygg eller krysninger av disse, og gluteninnholdet i slik havre skal være på høyst 20 mg/kg.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 7
God opplysningspraksis
1. Næringsmiddelopplysninger skal ikke være villedende, særlig
  1. a.
    med hensyn til hva som kjennetegner næringsmiddelet, særlig art, identitet, egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, opprinnelsesstat eller opphavssted og framstillings- eller produksjonsmåte,
  2. b.
    ved at næringsmiddelet tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har,
  3. c.
    ved at det gis inntrykk av at næringsmiddelet har særlige egenskaper, når alle lignende næringsmidler har de samme egenskapene, særlig ved at forekomsten eller fraværet av visse ingredienser og/eller næringsstoffer framheves,
  4. d.
    ved at det gjennom utseende, beskrivelse eller bildeframstillinger gis inntrykk av at produktet inneholder et visst næringsmiddel eller en viss ingrediens, når en naturlig forekommende bestanddel eller en ingrediens som normalt anvendes i næringsmiddelet, i virkeligheten har blitt erstattet med en annen bestanddel eller ingrediens.
2. Næringsmiddelopplysninger skal være korrekte, tydelige og enkle for forbrukeren å forstå.
3. Med forbehold for unntak i unionslovgivningen som får anvendelse på naturlig mineralvann og på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, skal næringsmiddelopplysninger ikke tillegge et næringsmiddel egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper.
4. Nr. 1, 2 og 3 får også anvendelse på
  1. a.
    reklame,
  2. b.
    presentasjon av næringsmidler, særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under.
Vedlegg II
Stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser
► M2
  1. 1.
    Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete (f.eks. spelt og khorasanhvete), rug, bygg, havre eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt:
    ◄ M2
    1. a.
      glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose,1
    2. b.
      maltdekstriner framstilt av hvete,1
    3. c.
      glukosesiruper framstilt av bygg,
    4. d.
      kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  2. 2.
    Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
  3. 3.
    Egg og produkter framstilt av egg.
  4. 4.
    Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
    1. a.
      fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater,
    2. b.
      fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
  5. 5.
    Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
  6. 6.
    Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
    1. a.
      raffinert soyaolje og -fett,1
    2. b.
      naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
    3. c.
      fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
    4. d.
      fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
  7. 7.
    Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt
    1. a.
      myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol,
    2. b.
      laktitol.
  8. 8.
    Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  9. 9.
    Selleri og produkter framstilt av selleri.
    ►M4
  10. 10.
    Sennep og produkter fremstilt av sennep, med unntak av behensyre med en renhet på minst 85 % som er oppnådd etter to destillasjonstrinn, og som brukes til framstilling av emulgatorene E 470a, E 471 og E 477.
    ◄M4
  11. 11.
    Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
  12. 12.
    Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger.
  13. 13.
    Lupin og produkter framstilt av lupin.
  14. 14.
    Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.
1 Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som Myndigheten har fastsatt for produktet de stammer fra.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no